Jeg har aldri vært så opptatt av forbilder, men jeg har truffet mange som gjør inntrykk på meg. De har satt sine spor som gir meg en tankefull respekt. Gjennom et helt liv så får vi alle vårt av motgang og medgang, det er selve livet. Men hvordan vi klarer å mestre motgangen vi står i, som vi må leve med resten av livet vårt, det er en refleksjon til ettertanke. Mange har stått i stormen, og klart å leve livet sitt videre. Disse har jeg en stor beundring og respekt for. De har akseptert situasjonen, tatt ansvar og gitt seg selv håp. De kunne også valgt bitterhet og selvmedlidenhet, men da hadde de ikke vært der de er i dag. Det er spesielt tre som utpeker seg for meg, som jeg stadig sender noen gode tanker til, og som stadig gir meg den tankevekkeren som jeg trenger.
Ada Sofie Austegard - mistet barnet sitt brutalt i Baneheia-drapene. Hun valgte å vie sitt liv til barn som er utsatt for vold og overgrep, og gjøre en forskjell. Det har hun virkelig klart. På tross av sin opplevde tragedie har hun valgt en vei som ingen kunne se komme. Hun har fått med seg viktige samarbeidspartnere på veien mot sitt mål: å lage et senter og gi livslyst til barn som overlever andres ondskap. De barna som har sin fremtid, som hennes datter ikke fikk. Det er en tankegang og et tankesett som har en stor samfunnsverdi. Hun og de ansatte gjør en forskjell for disse barna. De jobber jevnt og trutt, bygger stein for stein, finner nye løsninger, jobber forebyggende og samskaper nye ideer. Stine Sofie Senteret i Grimstad, som har fokus på vold og seksuelt misbruk hos barn, er enestående i hele verden. Er ikke dette helt fantastisk hva som har blomstret opp etter en fryktelig tragedie? Livsmestring og samskaping på høyt plan, som gir håp til fremtiden. Det står stor respekt av dette.

Dagfinn Enerly - kapteinen på Fredrikstad fotball som ble lammet og lenket til rullestolen i løpet av sekunder. Fra å være høyt oppe, til å falle langt. Hvordan han som menneske og familien rundt ham har tatt utfordringen, er det eneste rette, men fy søren så vanskelig. Det er mange faktorer her, han har stått i det, og gjort noe med det han kan gjøre noe med. Han har min dypeste respekt. Han har skrevet bøker, holder foredrag, han har fremdeles glimt i øyet. Han er seg selv, selv om kroppen ikke fungerer som den gjorde. Han er sterk psykisk. Er det en som kan klare å gå igjen, så er det han. Så lenge han har trua og håpet, så har det skjedd undere før. Kona hans har tatt utdanning for å være den beste for han. De kunne valgt å gi opp, resignere, bli bitre og selvmedlidende. Isteden finner de nye veier, nye muligheter, de har akseptert og tatt ansvar. De har min største respekt hele gjengen. Livsmestring og samskaping på høyt plan, som gir et håp videre til flere i samme situasjon. Det skjer ulykker hver dag.
Monika Kørra - i en alder av 20 år blir hun gjengvoldtatt under studiene på college i statene. Ei ung jente, glad og fornøyd sammen med venner. Plutselig får hun en pistol mot hodet og blir kidnappet, og voldtatt av tre menn på rundgang i bilen. Hun overlevde. Hun har tatt grep, akseptert sin fortid, og tatt ansvar for sin nåtid på en beundringsverdig måte. Hun er et fantastisk forbilde for andre som opplever tilsvarende situasjoner i livet sitt. Hun har imponert meg med sitt tankesett; ung og utrolig reflektert. Jeg har så mye å lære av sånne som henne. Hun har en innstilling til livet og ikke minst til sine overgripere, det står utrolig respekt av. Så modig, så klok, så raus, og så åpen på at overgriperne ikke skal få ødelegge for resten av hennes tid. Hun har gjort ting som ikke har vært forventet, verken av henne selv eller andre. Boken hennes har tittelen "Bryt Stillheten!"
"Det er fordi jeg fikk så mye god hjelp at jeg står her i dag. Egentlig er jeg ganske sjenert, og lite glad i å snakke i forsamlinger. Men de siste måneders foredragsturne har vært noe helt annet," forteller Monika. For en styrke, for et mot. Hvordan hun kjemper for egen rettferdighet er helt utrolig tappert, viktig og lærerikt for mange.
Livsmestring og samskaping på høyt plan, som gir håp til flere som er i samme situasjon.
I tillegg til disse tre, har jeg to helt private spesielle som jeg henter min styrke og læring fra. Hva får jeg ut av denne læringen som jeg velger å gjøre noe med videre i mitt liv, med mine friske krefter? Friske Krefter skal mobilisere, motivere og inspirere til å være noe for andre. Gjøre en forskjell. Jeg klarer mye alene, men får jeg med meg flere, så klarer vi enda mer. Sammen. Jeg tenker, jeg utvikler, jeg føler livsmestring ved å samskape: Alle mine friske krefter har lært, og bestemt at jeg skal bidra inn i fellesskapet på min måte. Der jeg kan, med mine ressurser. Jeg har trua, akkurat nå har jeg kreftene. De skal brukes aktivt. Så lenge det er liv, er det håp!
God adventstid fra Bente i og med friske krefter
Comments