forside lederne 2.jpg
Lederne 0218-omslag.pdf.html.jpg
lederne txt.jpg
lederne txt 2.jpg
kk1.jpg
kk2.jpg
kk3.jpg
kk4.jpg

BERGENS TIDENE 03/2020

 

BENTE - ET KRAFTVERK MED FRISKE KREFTER

Når livet krever at du må gjøre en endring, hva gjør du da? Og hvordan gjør du det i praksis? Det er lett å si, men vanskelig å gjennomføre. Bente Riskild Borgersen (56) fra Larvik er et eksempel på at motgang gir styrke, og at en forandring kan gi nye spennende muligheter. Tirsdag 3. mars kommer hun til Tekna i Bergen, og skal fortelle sin historie om hvordan og hvorfor hun tar de valgene hun gjør for at hverdagen og livet skal være best mulig.

 I mars 2014 fikk Bente påvist myelomatose, en kronisk kreftsykdom som sitter i beinmargen. I tillegg ble det oppdaget amyloidose, en farlig og sjelden kronisk blodsykdom. Allerede i første møte med sykehuset, ble det snakket om uføretrygd, en tilstand som optimisten Bente hadde fryktelig vanskelig for å akseptere.

Bente forteller:

Hele livet mitt har jeg stått på i arbeidslivet. Det begynte med jordbærplukking som ti-åring på gården til mormor i Hyggen, og fortsatte i nesten 30 år som finansrådgiver på privatmarkedet i bank og finans. Mye av arbeidsdagen min gikk ut på å finne økonomiske løsninger for kunder både i motgang og medgang. Jeg har blitt headhuntet tre ganger, og har vunnet mange salgskampanjer, så jobbidentiteten min har vært viktig i hverdagen.

Men så smalt utfordringen inn fra sidelinja. Da både NAV, sykehuset og fastlegen høsten 2015 var enige om at uføretrygd var den beste løsningen grunnet farlige diagnoser, så valgte jeg å høre på ekspertisen. Nå var det viktig at jeg tenkte på meg og mine resten av tiden. Jeg fikk beskjed om at søknaden kunne ta inntil 8 måneder. For meg tok det fire dager. Fortvilelsen var gedigen: Jeg har stortrivdes overalt jeg har vært i yrkeslivet; med kolleger, arbeidsoppgaver, mestring, jobbverdi, ALT! Hva nå? Er jeg virkelig så ubrukelig dårlig? Jeg gråt så sårt den dagen jeg fikk brevet med bekreftelsen på 100% uføretrygd, at jeg skjønte at her var det mye som skulle ut! I tillegg lå det ved et kort med honnør-rabatt. Jeg var 51 år og ikke klar for noen pensjonist-tilværelse. Jeg lot meg gråte ut min store fortvilelse, tillot meg å være lei meg hele den dagen!

Men så våknet jeg opp dagen etter med en vilje og kraft som jeg kunne kjenne igjen fra ti-åringen i jordbæråkeren; «Kom igjen Bente, du har masse friske krefter selv om kroppen er syk!» Da ble Friske Krefter AS etablert! Jeg ville gi meg muligheten til å velge jobb på øverste hylle ut ifra mine nåværende ressurser! Hva har du lyst til å gjøre resten av tiden? Hva er det du kan bidra med til deg selv og andre med de friske kreftene du enda har? Konklusjonen ble at jeg vil motivere og inspirere andre til å gi endringer en sjanse, og gjøre noe med det vi kan gjøre noe med. Vi må leve så lenge vi lever, og ta egne grep for å gi håp til fremtiden.

Mannen i huset, Bjørn, ble litt nysgjerrig på hvordan jeg skulle gjøre dette, hvordan jeg så for meg at mitt bidrag skulle være! «Jeg skal skrive bok og holde foredrag og seminarer, bruke min erfaring til noe nyttig for andre!» Bjørn ble litt betenkt, jeg har aldri vært den som har stått først i køen til å holde taler, men sånn ble det. Boken fikk tittelen «Gi endringen en sjanse – gjør noe med det du kan gjøre noe med» og ble utgitt på eget forlag i 2017. De gangene jeg står på scenen og nervøsiteten sitrer, lurer jeg på hva i alle dager jeg utsetter meg selv for! Da tenker jeg: "slapp av Bente, det er ikke dette du kommer til å dø av."

pensjonisten 1.jpg
pensjonisten 2.jpg
pensjonisten 3.jpg
pensjonisten 4.jpg
pensjonisten 5.jpg

Det ville være trist hvis jeg skulle bruke de åra jeg har igjen til å tenke at fader, jeg er maks uheldig

foredrag.jpg
foredrag 2.txt.jpg
bok.jpg
op m venner.jpg
txt øp.jpg
NU1.jpg
NU2.jpg