top of page
Forfatterens bildeBente Riskild Borgersen

Gi meg tillit, og jeg tar ansvar

Oppdatert: 6. mai 2020



Min første ordentlige jobb, var i jordbæråkeren på gården til mormor i Hyggen. 

På gården var det alltid så spennende å være, helt annerledes enn hjemme på Vettre. Det var et lite grisehus ute, der noen griser var om sommeren, resten av gjengen var i den store låven sammen med hønsene og de skumle rottene. Gården var fra 1700 tallet, med et stort hovedhus med mange spennende rom, låven hadde en gammel og en ny del, det bugnet av frukt-trær og store jordbæråkre.


Aldersgrensen for å kunne jobbe i åkeren i sommerferiene, var 12 år. Jeg var bare ti, men hadde SÅ lyst. Argumentene sto i kø hos mormor og de andre voksne; Jeg måtte opp kl. 04:30 hver dag, arbeidsdagen begynte kl. 05:00, og foregikk til alle de modne bærene var plukket den dagen. Mange fikk vondt i knær og rygg, det var hard belastning på kroppen. De mente dette ikke var noe for ei lita 10-åring!


Jeg drømte om den røde kombisykkel i sportsbutikken. Den kunne aldri bli min med ei skarve ukelønn for litt støvsuging og tømming av søpla hjemme. Det måtte mer jobb til enn det for at sykkelen skulle bli min ved neste skolestart! Jeg maste; "gi meg en sjanse, da, jeg lover å jobbe hardt!" "Nei, du får vente et par år til, da er du voksen nok for oppgaven." "Gi meg tilliten, så skal jeg ta ansvaret, VÆÆÆRSÅÅÅSNIIILLl!!!"


Tilslutt gikk det igjennom! Plutselig hadde jeg to mål med hele jordbærplukkinga; sykkelen skulle bli min, og jeg skulle vise mormor og de andre voksne at jeg var stor nok og tilliten verdig! Og det gjorde jeg, til gangs! Jeg løp opp og ned rennene, plukket på  harde livet, sa nei-takk til pauser, ærgjerring som få! Jeg ble nok litt ledd av, ivrigere jordbærplukker har vel aldri sett sine dager i Hyggen hverken før eller siden;0))).Jeg skulle bevise at jeg var god nok, og den fantastiske blanke og fine røde kombisykkelen skulle bli min! Så det så!  Vi fikk 75 øre kurven, 9 kroner kassa! Provisjon må vite, så her var det bare å brette opp ermene! 


Joda, den som fikk den feiteste lønningskonvolutten hver uke den sommeren var unge frøken Riskild! Rosen haglet, aldri hadde de hatt en så flink og ivrig plukker! Følelsen da far og jeg gikk inn i butikken og jeg pekte ut den grommeste sykkelen av alle sitter i enda! Den er helt fantastisk og nesten ubeskrivelig. Stolt, triumferende, sterk, "hva var det jeg sa; gi meg tillit, så skal jeg ta ansvar!" Den satt! Hvert år etterpå fram til jeg var 15, jobbet jeg på gården sammen med mormor og de andre, og gjorde et viktig og godt stykke arbeid jeg lærte utrolig mye av.


Holdningen til arbeidet, få tillit og ta ansvar, kjenne på fellesskapet, det å bli sett og få skryt, tjene egne penger. Alt dette har gitt meg erfaring på verdier og holdninger resten av livet.

Det å bli satt på utsiden av arbeidslivet, har gitt meg en ny innsikt. Vi som blir rammet sitter med kunnskap og erfaring som er direkte overførbart til både privatlivet og næringslivet. Begge steder rammes vi av endringer og utfordringer vi må forholde oss til. Hvordan løser vi situasjonen best mulig? Min opplevelse er at velger vi å bruke eget engasjement i riktig retning, så er det stort håp om en fin fremtid med nye muligheter! 


Jeg bruker min erfaring i foredragene "Jeg vil, jeg vil og jeg får det til", og "Gi endringen en sjanse, gjør noe med det du kan gjøre noe med!" Det gir meg utrolig mye å videreformidle at det er håp selv om det kanskje akkurat nå ser mørkt ut!


Det er bare hver og en av oss som kan velge å bruke eget engasjement og ta eget ansvar! Hvis bare noen gir oss tillit!

Glad jobbuke fra fra Bente i og med Friske Krefter AS


9 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

コメント


bottom of page