Selvsnakk er undervurdert.
SAMSPILL og utfordringer i Friske Krefter AS. Det er oppe og avgjort i Friske Krefter at alle avdelingene er avhengig av hverandre, men det er også en intern krigføring for å få egne interesser helt øverst på agendaen. Det å få fire forskjeller til å samarbeide for å nå eget mål hver eneste dag, er og blir en stor utfordring.
MEN, når de samarbeider og har et felles mål som er godt integrert, se da gis det full gass! Det å utfordre de dagene som er gode til å gjøre noe som kan være litt utenom komfortsonen, kan gi en utrolig fin mestringsfølelse.
Det er så mange som snakker om tankenes kraft, vi må ha trua! Ikke alltid så lett når begrensningene står i kø, vi er alle forskjellige typer. Her om dagen tenkte jeg litt på dette med tankenes kraft, hvilke begrensninger som settes, gitte sannheter og det å være utenom komfortsonen.
Det står en midlertidig stillas på utsiden av leiligheten vår som går over to etasjer. Vi har byttet noen bord, og disse måtte beises tre ganger før stillasen skulle bort 1/4! Fjellet går i en skråning ned til vannet, og det er veldig høyt for en som skjælver i knea i en gardintrapp. Mannen i huset hadde tatt to strøk, nå var han på jobb, sola skinte, jeg hadde mulighet til å hjelpe til. Han vet jeg er redd høyder, og hadde nektet meg å gå ut, mye annet på landjorda jeg kunne bidra med. Så å involvere han i planen var ingen vits.
Strategien var å si til meg selv: "Idag har du faktisk ikke høydeskrekk! Så enkelt er det! Du vil føle deg trygg, det er ikke farlig, stillingen er bunnsolid. Pust med magen. Det er ingen skam å snu, men prøve skal du!" For å være ærlig, så ble disse setningene gjentatt veldig mange ganger for å overbevise både meg selv, oss og hverandre;0)
Oppgaven ble gått på med dødsforakt, skikkelig konsentrert, foroverlent og klar til innsats. Jeg valgte å ikke si det til noen, ville slippe nederlaget hvis jeg trakk meg. Plutselig satt jeg der, gitt, "dingla" med beina og glodde rett i veggen altfor mange meter over vannflaten! Stiv som en pinne, såvidt jeg fikk kosten fra spannet til veggen, den andre hånden niholdt i rekkverket bak ryggen. Men jeg satt der!!! "HÆH?! "JEG satt 4 meter over bakken med 20 meters fall i ryggen, og akte meg på rompa bortover stilllasen. Skjønte ingenting, før jeg var kommet helt i andre enden og var ferdig. Da måtte jeg nemlig samme veien tilbake for å komme bort til stigen og tryggheten på landjorda igjen. Fremdeles i sittende stilling, på vei mot stigen i andre enden, akende bortover på rompa med hånda på rekkverket i ryggen. Spannet først, så jeg. Stiv i blikket rett i veggen! Det tok sin tid, jeg var ikke spesielt høy i hatten! Hadde noen snakket til meg, hadde jeg mistet konsentrasjonene såpass at jeg ikke hadde klart å bevege meg en centimeter! Høy i hatten skal jeg hilse og si at jeg ble 5 minutter senere! Jeg klarte det!!! JIPPI+HURRA!!! Like hel, bredt smil og ikke så lite triumferende! Lenge siden jeg har vært så stolt! Jeg vil si at det var et utmerket samarbeid og samspill i alle avdelingene i Friske Krefter AS!
Alle var på banen for å nå målet! Den uttrykksfulle: "SÅ moro, det har du aldri turt før!" Den vennskapelige: "Ta det rolig, du har god tid!" Pådriveren: "Kom igjen, ikke gi deg, dette klarer du!" Den analytiske: "Du kan prøve, men husk: du er ikke så tøff i høyden!" Her var det samspill på alle plan, og utfordringen ble en direkte mestring! Ikke det at jeg har lyst til å gjøre det igjen, men jeg fikk en god erfaring på at jeg klarte det! Har jeg klart det før, så er det stor mulighet for at jeg kan være tryggere i akkurat den rollen senere!
Det var virkelig verdt det! Jeg ble både stolt og glad, og uttrykket til mannen i huset da han kom fra jobb og slapp å beise var direkte ubetalelig!
Selvsnakk er direkte undervurdert, det er fantastisk moro å overraske seg selv og andre! Men vi må ha trua, og dra lasset sammen i riktig retning, det er viktig!
Glad arbeidsuke med hilsen fra 4 fornøyde avdelinger i Friske Krefter AS,
godt representert ved Bente