jeg er lettlurt, det er bra lurt for meg!

Jeg kan fortelle meg masse lurt, og jeg tror på mesteparten. Jeg VELGER å tro på mesteparten, det er godt ment fra meg til meg. Jeg har sagt så mange ganger til meg selv opp igjennom årene at "jeg elsker frisk luft". Det velger jeg å tro på. Frisk luft er det som styrer tankene mine i riktig retning, som gir meg friske roser i kinna, som gjør at jeg ser etter nye muligheter, som gjør meg sprek, som gir meg mange nye idèer, som gir meg opplevelser i naturen, som gir meg god samvittighet fordi jeg gjør noe bra for kropp og sjel, som gir meg det rammebyttet jeg trenger, som gir meg muligheter til å se, høre og oppleve noe jeg ikke vet om når jeg går ut, som gir meg ro og fokus.

Joda, jeg er lettlurt, lett å lure, fordi jeg innerst inne vet at det er lurt.



Det er godt for meg at jeg er lettlurt. Da blir ikke ting så komplisert. Tankebanen blir enkel, jeg får gode rutiner, det hjelper meg fremover. Noen ganger slår tankene inn; "nei, i dag gidder jeg ikke, og sikkert ikke i morgen heller!" Da er det enklere å få det gjort når jeg spør meg selv HVORFOR skal jeg det?! Hvis jeg ikke gidder, hvem lurer jeg i feil retning da? Jeg vet hvor jeg vil: Jeg ønsker meg gode hverdager hver dag. Hvordan skal jeg få det? Da må jeg bidra med det jeg kan, det som er tilgjengelig, det som hjelper psyken og setter fart på fysikken. Å få frisk luft bidrar til det, i allslags vær, behøver ikke være lenge, men ut skal jeg. Når jeg tenker på hvorfor jeg ELSKER frisk luft, så vet jeg veldig godt hvordan jeg skal komme dit. Skal jeg få en god hverdag hver dag fremover så lenge jeg kan, så er det bare å finne fram joggeskoa. Så enkelt er det slik situasjonen er akkurat nå. Jeg har mange gode grunner til hvorfor, og jeg vet veldig godt hvordan. Ikke nødvendig med de store konfliktene på hjemmebane der, nei!


De gangene jeg har måttet holde senga, det være seg på sykehuset eller hjemme, så merker jeg godt hva jeg savner når jeg ikke kan. Derfor må jeg gjøre de tingene jeg ønsker mens jeg enda kan. Jeg må kunne stole på meg. En avtale er en avtale, muntlig som skriftlig, både til meg selv og andre. Det jeg velger å gjøre i mitt liv, er viktig for meg. Det er en grunn til at jeg gjør det jeg gjør, jeg skal gi meg håp om at jeg skal få en best mulig fremtid så lenge jeg klarer. Når jeg vet hvorfor, så er det mye enklere å finne ut hvordan.


Når jeg sitter og skriver eller jobber på egne prosjekter, så drømmer jeg om at jeg en dag skal kunne klare å jobbe igjen. På min måte, med mine ressurser, gi tilbake til fellesskapet. Jeg tenker at det gjør noe med meg å være offensiv, tenke meg fremover som jeg alltid har gjort i et friskt arbeidsliv. Jeg lurer ikke meg selv der, for det er viktig for meg å ha drømmer og håp så lenge jeg lever. Jeg vet jeg blir svekket når jeg må i behandling igjen, så jeg vet like godt at jeg også må leve bra mens jeg enda lever.

Når jeg fokuserer på at jeg ELSKER frisk luft, så blir det også en del av min jobbhverdag.


Tanker, altså, rare greier. Selvsnakk er nyttig, jeg tenker mange ganger at "hva ville du sagt og gjort til en av dine nærmeste som sto i stormen? Så gjør det samme til deg selv!"


For min del er det lurt å være lettlurt;0) Jeg simpelthen EEEEEEEEELSKER frisk luft;0)))


Stort smil fra Bente









21 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle