Det er i hodet (psyken) i samskaping med med handling (fysikken) mulighetene ligger.
Dette rare livet, som har gitt meg så utrolig mye, fordi jeg har vært villig til å gi endringen en sjanse. I disse tider er det 5 år siden jeg fikk døra midt i trynet: mine kroniske diagnoser var såpass alvorlige, at jeg ble innvilget 100% uføretrygd. Jeg som alltid hadde stortrives på jobb, et yrkesliv som startet da jeg var ti år i jordbæråkeren til mormor! HVA NÅ? Er jeg virkelig SÅ ubrukelig for resten av samfunnet? Skal jeg ikke betale skatter og avgifter av egen lønn lenger? Jeg har alltid vært økonomisk selvstendig, jeg har alltid vært frisk og ansatt. Situasjonen satt hele livet og hverdagen min på hodet!
Jeg fikk så mange bevisste tanker og ønsker, som jeg før tok som en selvfølge: Jeg ønsker å være en ressurs for andre; støtte med pengebidrag til foreninger og forskning. Kunne gi bort gaver for å glede de som trenger det. Jeg jobber mot å bli selvstendig økonomisk igjen. Det skal jeg klare ved å bruke min selvledelse og formidle kraft, mot og håp via foredrag, seminarer og boksalg. Jeg vil være den som kan gå foran og bevisstgjøre eget ansvar for egne fine hverdager så lenge det går, så mye vi klarer. Den dagen det ikke går lenger, skal jeg se tilbake på alt jeg klarte mens jeg enda kunne.
Jeg har vært langt nede i forbindelse med tøff behandling som høydoser og to stamcellebytter er. Frisk av det kroniske blir jeg aldri, men jeg lever! Jobben min nå er å bruke eget engasjement i riktig retning for meg selv og andre. Det som er det beste for meg, behøver ikke være det beste for deg! Ressursene mine er svekket, jeg takler stress og krav mye dårligere enn før. Men mitt eget krav takler jeg bra. Derfor må jeg gjøre det jeg kan på min måte. Ikke din eller andres måte og behov, men mitt. Du er ikke meg. Jeg er ikke deg. Jeg kjenner mitt behov hele tiden i løpet av dagen. Overskuddet mitt hentes: i foredrag, i boksalg, i naturen, på sofaen, i hvile, alene, i tankene, sammen med andre, med de nærmeste; mine overalt som jeg trenger i forskjellige sjangre hver dag. For at jeg skal ha bra hverdager, trenger jeg å gjøre det som gir meg mestring, gir meg seire, gir meg trygghet, ro og selvtillit.
Mitt fokus på mine friske krefter, har gitt meg den muligheten jeg trengte og tenger. Disse 5 årene har gitt meg det håpet som akkurat jeg behøver inn i min fremtid. Jeg er så utrolig glad for mulighetene som ligger i mine friske krefter fordi jeg enda lever. Det gir hverdagen min et spennende innhold. Jeg har fått 5 år med masse opplevelser, flotte menneskemøter, tilbakemeldinger på at jeg er viktig for noen: vinn/vinn i absolutt alt. Det gir meg i tillegg trua på at en dag, EN DAG, så skal jeg klare å leve av, i og med alle mine friske krefter både i privatlivet og yrkeslivet. Da hadde jeg fått en arbeidsverdi også, det hadde vært stor stas. Da kan andre få min trygd. JEG HEIER på nettopp det: mitt eget HÅP til fremtiden, som også kan påvirke andres!
Ha en fin+fin dag fra Bente